Sigfrid Hernes
«Beautiful border: Do not cross the line»

Når du står på bakken, ser du aldri grenselinjen som den er. Den er godt kamuflert ved å være innstøpt i naturen.

Ditt umiddelbare møte med grensen begynner når du møter grensens markører – informasjonstegn og advarsler, overvåkningskameraer, kirker, vakttårn, grensevakter, patruljebåter, nummererte grensestolper, grensegater og naturen selv – elvene, vannet og havet som en naturlig deling og begrensning …

Sigfrid Hernes besøker grensen igjen og fanger systemet av disse markørene i sitt fotografi, og minnes hvordan både årvåken og forvirret hun var da hun krysset grensen ved et uhell for noen år siden, og lagde overskriftene i den lokale avisen.

Disse markørene, menneskeskapte og plassert inn i landskapet, fremhever tilstedeværelsen av grensen som er skjult i vannet og skogen. Likevel forstyrrer de ikke det sublime og transparente grenselandet.

Derimot gjør Hernes sine tegninger de usynlige linjene synlige.
De løfter oss fra bakken – enten for å se grenselinjen fra et fugleperspektiv
eller for å zoome inn i verden av intrikate linjer.
Linjer som fingeravtrykk eller rynker og årer som bærer minner om hvor mange grenser man har krysset gjennom hele sitt liv.

Landskapet løser seg opp,
Linjeskapet kommer gjennom.

Luba Kuzovnikova
kunstnerisk leder, Pikene på Broen

When you stand on the ground, you never face the borderline as it is. It is well camouflaged, by being embedded in nature.

Your immediate encounter with the border begins when you face the markers of the border – information signs and warnings, surveillance cameras, churches, watchtowers, border guards, patrol boats, numbered border posts, the treeless border corridor, and the nature itself – the rivers, lakes and the sea as natural divides and confinements.

Sigfrid Hernes revisits the border and captures the system of these markers in her photography, recollecting how both alert and confused she was when she accidentally crossed the border some years ago, making headlines in the local newspaper.

These markers, man-made and pasted into the landscape, accentuate the presence of the border hidden in the water and the forest, but still, do not disturb the sublime and transparent borderland.

Hernes’ drawings, on the contrary, make the invisible lines visible.
They lift us from the ground – either to see the borderline from an aerial perspective
or to zoom in into the world of intricate lines.
Lines in the form of fingerprints or wrinkles and veins bearing memories of how many borders one has crossed throughout one’s life.

The landscape is dissolving,
the linescapes are coming through.

Luba Kuzovnikova
artistic director, Pikene på Broen