HJEMSTED

[grid_meta key=”eg-arrangement”]

[grid_meta key=”eg-date”]

[grid_meta key=”eg-time”]

[grid_meta key=”eg-tickets”]

Begrepet “hjemsted” handler om identiteten til mennesker og steder, de følelser man har rundt tilknytning til et sted. Tidligere var dette helt knyttet til bakgrunn, røtter og opprinnelse. Med nåtidens globaliseringsprosesser, har ordet fått nye betydninger. Det er heller det stedet man har valgt, hvor man har bosatt seg, blir inkludert, har sine viktigste sosiale kontakter, forstår hverandre, hvor man liker maten og feirer de samme begivenheter med folk man bryr seg om.

Denne følelsen av å leve på riktig sted, er i dag for de få privilegerte. Ikke alle migrasjoner er selvvalgte. Mange er tvunget til å flykte fra kriger og totalitære regimer. Flukten går til demokratier de håper skal gi dem det de søker etter, følelsen av trygghet og frihet. Andre er arbeidsmigranter som ikke har mulighet for jobb der de bor og som må forlate familie og hjem for å tjene penger. Som fjernpendlere jobber de et sted, mens de lever sine liv et annet i korte perioder sammen med familien.

Hva er flerkultur og hvordan fungerer vi i flerkulturelle samfunn? Er det viktig at man blir så integrert at man endrer identitet, eller er det mer verdifullt at vi lever side om side med de særegenheter som kjennetegner forskjellige kulturer og at vi godtar hverandre som de vi er? Hvor integrert må man egentlig være for å ha et godt liv? Identitet utvikles i møtet med andre, i et komplekst sosialt samspill. Hvordan betrakter innvandrere og deres barn sin fremtid som deltakere i det samfunnet de flyttet til? I disse diskusjonene finnes det ingen endelige svar.

Kunstnerne Shwan Dler Qaradaki, Olga Jitlina og Hans Ragnar Mathisen problematiserer gjennom sine verk ulike tanker rundt migrasjoner, identitet og relasjoner i en multikulturell verden.

I forbindelse med utstillingsåpninga, arrangerer vi en moderert samtale «Mangfoldsbyen Kirkenes – Et hjemsted for deg?» kl.19:00.
OBS: Grunnet smittevernhensyn, har vi begrenset antall plasser på samtalen. Vi ber publikummere som ønsker å være med på samtalen etter utstillingsåpninga, booke seg en gratis billett til den på forhånd.
Bestill din gratisbillett HER!

Shwan Dler Qaradaki

Geopolitiske spørsmål, identitet, tilhørighet og områdeløshet var konsistente temaer under Shwans oppvekst i Kurdistan. Disse spørsmålene har ikke blitt mindre relevante etter at han kom til Norge som politisk flyktning i 1999.

Qaradaki undersøker forholdet mellom kunst og krigsrelaterte spørsmål i forhold til individuelle opplevelser. Han ønsker å undersøke hvordan dramatisk liv kan påvirke folks selvbilde og selvforståelse, og kombiner sine egne erfaringer med andres stemmer for å fortelle historier fra vår tid. Med sine egne og andres erfaringer under totalitære regimer og tapet av frihet som følger med, har han gjort menneskeverdet til et hovedtema i sitt arbeid og undersøker spørsmål omkring demokrati, religion, ytringsfrihet, flernasjonal identitet og integrering.

I utstillingen ”Hjemsted” på Terminal B, viser Qaradaki fire verk, alle høyst personlige fortellinger fra Qaradakis liv, men samtidig forteller de historier som alle bør ha bevissthet omkring. Sentralt i utstillingen er lydverket My Brother Still Whispers To Me, en gjenskaping av Qaradakis bror, Kamal, opplevelser i det såkalte «røde sikkerhetsfengselet» i byen Suleimani. Kamal hadde ikke gjort annet galt enn å snakke kurdisk, og hevde sin rett til å uttrykke seg offentlig på sitt eget morsmål.  Verket Sharp as a Knife, består av fire sirkelrunde tekstilarbeider. Dette er broderte «portretter» av arrene Qaradaki selv fikk som barn under Iran-Irak-krigen, med rammer sveiset sammen av kanonhylser hentet fra krigsmarken.

I tillegg viser utstillingen to videoverk av Qaradaki; i filmen To My Children  forteller kunstneren sin livshistorie til sine barn og fremtidige barnebarn. Videoen Den tatoverte solen er en hyllest først og fremst til Qaradakis mor, men også en hyllest til kvinner fra Midøsten, som gjerne fremstilles som svake og undertrykte. I Qaradakis film vises hans mor som alt annet enn en svak eller undertrykt kvinne.

Shwan Dler Qaradaki (f. 1977 i Suleimania, Kurdistan) er bosatt i Oslo. Qaradaki er utdannet ved Suleimani Institute of Fine Arts (Kurdistan, Irak), NISS (Oslo) og Statens kunstakademi (Oslo). Han har hatt separatutstillinger ved blant annet Interkulturelt Museum, Akershus Kunstsenter, Festspillene i Nord-­Norge og Kunstnerforbundet. I 2020 ble han som én av åtte kunstnere invitert av Nasjonalmuseet til å respondere på den aktuelle I Can’t Breathe-­kampanjen, hvor han bidro med filmen Sharp as a Knife. I 2021 er han en del av den første gruppeutstillingen i det nye Nasjonalmuseet, og skal ha en separatutstilling på Kunstplass Contemporary Art.

Hans Ragnar Mathisen

Den samiske multikunstneren Hans Ragnar Mathisen (Elle-Hánsa), ble født i Narvik 1945, og oppvokst i Sálasvággi (Tromsdalen), med røtter i Deanodat (Vestertana) i Finnmark. Han er i dag bosatt i Romsa (Tromsø). Mathisen har en allsidig kunstnerisk praksis å se tilbake på og har jobbet med maleri, grafikk, tegning, kart, illustrasjon og i tillegg virket bl.a. som skribent/forfatter og festivalarrangør. Mathisens produktive kunstneriske praksis defineres først og fremst gjennom målrettet kamp for samiske rettigheter, kulturuttrykk og autonomi.

På Terminal B viser vi et utvalg av Mathisens rikt illustrerte kart som ble produsert mellom 1975-2019. Disse kartene er blottet for lokale eller nasjonale grenser, og bruker samiske stedsnavn. Mathisen har målrettet gått inn for å finne frem til de samiske stedsnavnene igjen, etter at de har blitt fjernet av de forskjellige nasjonalstatene siden 1600-tallet. Hans grenseløse kart over Sápmi guider oss gjennom spørsmål om migrasjon, nasjonalstaten og utnyttelse av naturressurser.

Hans Ragnar Mathisen har sin utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo (1971-73) og Statens Kunstakademi, Oslo (1973-79). Mathisen var medlem av den legendariske Mázejoavku: Sámi Dáiddajoavku (Samisk kunstnergruppe) fra 1978 til 1983 i Máze (Masi). Mathisen debuterte på Den Nordnorske kunstutstilling i 1969 og videre på Høstutstillingen i 1970 og har siden medvirket til solo- og gruppeutstillinger i inn- og utland. Hans internasjonale representasjon toppet seg med deltakelse på Documenta 14 i Athen og Kassel i 2017. I 2021 ble Mathisen tildelt John Savio-prisen.

Olga Jitlina

Olga Jitlina er en kunstner som er engasjert i sosiale og samfunnsrelaterte spørsmål, og kombinerer aktivisme og kunst på en personlig måte. Sentralt i Jitlinas kunstnerskap er arbeidsmigrasjon og kjønnsproblematikk som hun ofte behandler med humor. Den tverrfaglige tilnærmingen hun tar i bruk i prosjektene sine, resulterer i intervensjoner i det offentlige rom, videoverk eller fiktive fortellinger.

Under utstillingen på Terminal B viser Olga Jitlina filmen ”Nasreddin in Russia” .

Prosjektet tar utgangspunkt i de underfundige fortellingene om Nasreddin Hodja, folkloreskikkelsen som levde i Tyrkia for omkring 700 år siden, kjent for sin snarrådighet og talent for å komme seg ut av vanskelige situasjoner. Anekdotene om Nasreddin Hodja tar for seg små og store problemer i hverdagen, men snakker gjerne om urett, overgrep, maktmisbruk og klasseforskjell. Nasreddins temperament og skarpe øye, mener Jitlina de har behov for en Nasreddin i dagens Russland. Kunstneren sier selv:

”Kan latter få folk til å glemme, i det minste midlertidig, hva som skiller dem? Kan rike og fattige, politimenn og akademikere, le av de samme tingene? Kan humor frigjøre mennesker? Kan det hjelpe oss å forstå situasjonen vi befinner oss i? Kanskje kan en moderne Nasreddin, hjelpe oss med å fornye nesten tapte kulturelle bånd mellom de nylig uavhengige post-sovjetiske landene?”

I håp om svar, arrangerte Jitlina møter mellom en gruppe kunstnere og arbeidsinnvandrere en gang i uken fra mars til juli i 2014, på kafeer, gårdsplasser og parker rundt omkring i St Petersburg. For å sosialisere, men også for å spille et spill hvor de forestiller seg hvordan Nasreddin ville reagert på situasjoner arbeidsinnvandrere ofte havner i, i dagens Russland. Hva ville Nasreddin gjort? Hva gjør vi? Hvordan kan vi finne fram Nasreddin i oss i dag? Prosjektet er et pågånde prosjekt, og samtalene og historiene som Jitlina samler inn, publiseres jevnlig i avisa ”Nasreddin in Russia”.

Olga Jitlina er utdannet ved University of Jewish Studies in Philology (2005) og Russian Academy of Art in Theory and History of Art (2007).  Jitlina er stilt ut og holdt foredrag i Russland, Tyskland, Østerrike, Finland, Polen, Sverige og flere andre land.