Hábmet Hámi / Making Form

I utstillingen Hábmet Hámi/Making Form forenes kunstnere med et sterkt forhold til form og materiale, samt åndelig og sanselig kunnskap. Utstillingen kombinerer nyere arbeid fra inviterte kunstnere med et utvalg toneangivende arbeid fra Sámi Dáiddamagasiidna/Samisk Kunstmagasin (RiddoDuottarMuseat). Samlet gir denne utstillingen et alternativt perspektiv på den samiske kunstens uttrykk, tradisjoner og utvikling.

Hábmet Hámi/Making Form viser arbeid av Geir Tore Holm, Rose-Marie Huuva, Ann-Elise Pettersen Hyndøy, Elly Mathilde Novvale Johnsen, Randi Marainen, Raisa Porsanger, Alf Salo, Silje Figenschou Thoresen, Morten Torgersrud og Kristin Tårnesvik.

Utstillingen Hábmet Hámi fokuserer på kunst som er knyttet til materialitet, form og praktisk kunnskap, samtidig som den gir oppmerksomhet til metafysiske, åndelige eller immaterielle verdier. Det er en kunst som tenkes sammen med samiske og andre nordlige folks livsformer, kunsttradisjoner og verdensanskuelser.

Mindre identitets- og realpolitisk reaktiv er dette en kunst som beveger seg andre veier enn de vestlige hegemoniske institusjonene og kampen mot dem. I stedet er fokuset rettet mot selve det kunstneriske mediet og materialet. Det er kunst som frigjør en slags politisk sanselighet. Kunstform som tankeform, med romslig åpning for fortolkning.

Hábmet Hámi viser kunst som er mer enn den sier, som søker seg mot det sanselige og det fenomenologiske sanne mer enn det epistemologiske rette. Kanskje synliggjør Hábmet Hámi en formens etikk i samisk (og arktisk-nordlig) modernisme.

I alt deltar 10 kunstnere med arbeid i forskjellige medier. 4 av kunstnerne er invitert med nyere arbeider. Et av utgangspunktene til utstillingen er Kristin Tårnesviks seneste års arbeid med strektegninger. En linje tegnet med kulepenn påføres papir ved hjelp av linjal, den enkelte linjen mangfoldiggjøres, repetisjon genererer form, på samme måte som møtet mellom former skaper nye, mer komplekse former.

I Silje Figenshou Thoresens serie Varanger-funnene er også tegning av linjer sentralt, men med arkeologiske opptegninger som kildemateriale, som snarere enn å repeteres eller imiteres, blir dekonstruerte eller oppbrutt. I hennes seneste arbeid har papiret fått en romlig dimensjon og flere av linjene er av tråd.

Raisa Porsangers kraftfulle installasjon Hexaëmeron/Muohtačalmmit har lånt tittel fra to eldre diktverk som beskriver samisk levemåte på hvert sitt vis. Biter av farget reinskinn er hengt framfor et monokromt rosa veggmaleri som svevende tegn, flekker, flak eller partikler. Det gir en vekslende virkning mellom maleri og skulptur.

A Neutral Flexible Structure av Morten Torgersrud viser en serie stramt tilbakeholdne fotografi der elementer av arkitektur og konstruksjoner er uttrykksløst registrert og presentert bak mørkt glass. De antyder spenningen mellom fotografiets stedsbundenhet og dets stedsløshet.

Arbeidene til disse fire inviterte kunstnerne er satt sammen med et utvalg arbeider fra den rikholdige og viktige samlingen av samisk kunst i Sámi Dáiddamagasiidna/ Samisk Kunstmagasin, som befinner seg i Karasjok. De innlånte arbeidene herfra er av Geir Tore Holm, Rose-Marie Huuva, Elly Mathilde Novvale Johnsen, Randi Marainen og Alf Salo. I tillegg er et arbeid, av Ann-Elise Pettersen Hyndøy, innlånt fra det nylig etablerte Videokunstarkivet, en samling med videokunst i Norge.

Også blant disse arbeidene betones en finfølelse for material, medium og form gjennom beskjedne virkemidler og presise grep. De innlånte verkene spenner over tre tiår, fra Huuvas skulptur Djon, i tre og skinn, fra 1980-tallet, til Holm og Pettersen Hyndøy sine arbeid fra tidlig 90-tallet. Mens de resterende er fra 00-tallet. I fem bilder fra Holms tidlige praksis, er hverdagslig konsum bokstavelig talt gjenstand for avtrykk, mens Novvale Johnsens skulptur Arken, av tre og rustne nagler, kan minne om et funnet objekt, intens og skjør på samme tid. Pettersen Hydøys Matematikken Skjønnhet utforsker det den gang unge kunstneriske videomediets selvgenererende formmulighet, inspirert av tidens nyoppdagelse av fraktaler og kaosteori. I Alf Salos illuminerende koloristiske malerier transformeres geometriske mønstre til dypfølt sanselighet, mens Marainens komsekule, den lille sølvkula som beskytter barnet i komsa mot onde ånder, har blitt oppskalert. Kan hende har også dens kraft blitt intensivert.

The exhibition Hábmet Hámi / Making Form brings together artists with a strong relationship to form and material; as well as spiritual and sensual knowledge. The exhibition combines recent work from invited artists with a selection of leading works from Sámi Dáiddamagasiidna/Samisk Kunstmagasin (RiddoDuottarMuseat). Together, this exhibition gives an alternative perspective on Sami art’s expression, traditions and development.

The exhibiton Hábmet Hámi presents artwork by Geir Tore Holm, Rose-Marie Huuva, Ann-Elise Pettersen Hyndøy, Elly Mathilde Novvale Johnsen, Randi Marainen, Raisa Porsanger, Alf Salo, Silje Figenschou Thoresen, Morten Torgersrud and Kristin Tårnesvik.

The exhibition Hábmet Hámi focuses on art that is related to material, form and practical knowledge; at the same time drawing attention to metaphysical, spiritual or immaterial values. It is an artwork that identifies with Sami and other northern peoples’ way of life, art traditions and worldviews.

Less concerned with issues of minority identity and politics, and the fight againts the Western hegemonic institutions, this exhibition rather directs attention towards the artistic medium itself and the materials. It is art that liberates some kind of political sensuality. An art form as a form of thought, with a spacious opening for interpretation.

Hábmet Hámi presents art that is more than it says, seeking out the sensual and the phenomenological truths more than the epistemological right. Perhaps Hábmet Hámi highlights the ethics of form in Sami (and Arctic-northern) modernism.

Ten artists present work through different mediums. Four of the artists are invited with new works. One of the starting points of the exhibition is Kristin Tårnesvik’s recent years work with drawing of lines. A line drawn with a ballpoint pen is applied to paper using a ruler, the individual line is multiplied, and repetition generates form, just as the encounter between shapes creates new, more complex forms.

In Silje Figenshou Thoresen’s series Varanger-funnene, drawing of lines is also central but with archaeological records as source material – which, rather than being repeated or imitated, are deconstructed or broken up. In her recent work, the paper has been given a spatial dimension and some of the lines are of thread.

Raisa Porsanger’s powerful installation, Hexaëmeron/Muohtačalmmit, has a title borrowed from two older poems that describe a Sámi way of living, each in its own way. Pieces of colored reindeer skin are hung over a monochrome pink painting, like floating characters, spots, flakes or particles. It gives an alternating effect between painting and sculpture.

A Neutral Flexible Structure by Morten Torgersrud presents a series of photography that is withdrawn, where elements of architecture and construction are expressionlessly registered and presented behind dark glass. They suggest the tension between the connectivity and disconnectedness of photography to place.

The work of these four invited artists is put together with a selection of works from the rich and important collection of Sami art in Sámi Dáiddamagasiidna / Sami Art collection, which is located in Karasjok. The borrowed work from the collection is by Geir Tore Holm, Rose-Marie Huuva, Elly Mathilde Novvale Johnsen, Randi Marainen and Alf Salo. In addition, a work, by Ann-Elise Pettersen Hyndøy is borrowed from the recently established Video Art Archive, a collection of video art in Norway.

Also, among these works, a delicate feeling for material, medium and form is emphasized through modest means and precise measures. The borrowed works span three decades, from Huuva’s sculpture Djon, in wood and leather, from the 1980s, to Holm and Pettersen Hyndøy’s work from the early 90s. While the rest are from the 00’s. In five pictures from Holm’s early practice, everyday consumption is literally the subject of imprint, while Novvale Johnsen’s sculpture Arken, of wood and rusty nails, can recall a found object, intense and fragile at the same time. Pettersen Hydøys Matematikken Skjønnhet explores the then-young artistic video media’s self-generating formality, inspired by the time’s new discovery of fractals and chaos theory. In Alf Salo’s illuminating coloristic paintings, geometric patterns are transformed into deep-felt sensuality, while the Marainen’s komsekule, the small silver orb that protects the child in the cradle against evil spirits, has been scaled up. Could its power also have intensified.

Hábmet hámi čájáhus ovttastahttá dáiddáriid geain lea nanna oktavuohta hámiide ja ávdnasiidda, ja maiddái vuoiŋŋalaš ja áiccolaš dáidui. Čájáhussii leat bovden muhtin dáiddáriid oassálastit ođđasat dáiddabargguiguin, ja maiddái muhtun dehálaš ja oaivogas dáidagiid luoikkahan RiddoDuottarMuseat-Sámi Dáiddamagasiinnas (RDM). Dát čájáhus addá ođđa ipmárdusa sámi dáidaga ovdanbuktinvuohkái, árbevirrui ja ovdáneami hárrái.

Hábmet hámi čájeha dáidagiid dáiddáriin Silje Figenschou Thoresen, Geir Tore Holm, Rose-Marie Huuva, Randi Marainen, Elly Mathilde Novvale Johnsen, Ann-Elise Pettersen Hyndøy, Raisa Porsanger, Alf Salo, Morten Torgersrud ja Kristin Tårnesvik.

Hábmet hámi čájáhusas guovdilastet dáidagat main lea guovddážis ávnnasgeavaheapmi, hápmi ja praktihkalašdáidu, seammás go maid fuomášuhttet eahpemáilmmálaš ja vuoiŋŋalaš beliid, dahje daid eahpeávnnaslaš árvvuid. Dáidagat heivejit sámi ja eará davviálbmogiid eallinvuogiide, dáidaga ovdanbuktinvuohkái ja máilbmeoidnui.

Dáidagiin eai boađe nu olu ovdan unnitlogu identitehta ja politihkalaš fáttát, dahjege vuostálastin oarjemáilmmi njunoš institušuvnnaid vuostá. Dát čájáhus baicce čalmmustahttá iešalddes dáiddálaš gaskaomiid ja vel ávnnasgeavahemiid. Dáidagat dán čájáhusas eanet luvvejit fámu muhtunlágan politihkalaš áiccolašvuhtii. Dáiddahámit rahpet gehččiide viiddis dulkonvejolašvuođaid.

Hábmet hámi čájeha dáidagiid mat leat eanet go dan maid dat muitalit, ja jorralit eanet áiccuid ja duohta fenomenaid guvlui baicce go vásáhusdieđuid guvlui. Soaitá Hábmet hámi čájáhus čalmmustahttá hámi etihka sámi (ja árktalaš davveguovlluid) modernismmas.

Oktiibuot 10 dáiddára oassálastet iešguđet hámat dáidagiiguin. 4 dáiddára leat bovdejuvvon oassálastit ođđasat dáidagiiguin. Kristin Tårnesvika golbma maŋimuš jagi sárggestevnnegat lea čájáhusa vuolggasadji. Eaŋkil peannasárggis sárgojuvvo linjála mielde báhpára ala, ja mii geardduhuvvo dassái go šaddá hápmin, ja go hámit deaivvadit dán láhkai de riegádit ođđa máŋggadáfot hámit.

Silje Figenschou-Thoresena Varanger-funnene (Várjjat-gávdnosat) lea maiddái tevdnejuvvon sárgát linjála mielde, muhto das leat lassin vuođđun arkeologalaš sárgojumit mat eai geardduhuvvo dahje áddestallojuvvo, muhto baicce oalát rievdaduvvojit dahje biđgejuvvojit. Su ođđaseamos dáidagiin lea bábir viidát dimešuvnna dahkan go ovdal ja olu sárgát leat árppuin dahkkon.

Raisa Porsangera fámolaš instállašuvnnas Hexaëmeron/Muohtačalmmit lea namma maid lea luoikkahan guokte dološ divttain mat iešguđetláhkai muitaleaba sámi eallinvugiid birra. Báidnojuvvon bohccoduolljebihtážat leat heŋgejuvvon čalbmái čuohcci čuvgesrukses gova ovddabeallái, dego áimmus seaivvadalli mearkkat, dielkkut, oasit dahje partihkkalat. Dat orro leamin molssolaš dilis malerija ja skulptuvrra gaskkas.

Morten Torgersruda A Neutral Flexible Structure ovdanbuktá sevdnjes glása duohken čavges, várrugas govvaráiddu mas leat arkitektonalaš ja cealkkekeahtes oasit. Govain badjána gealdagasat báikkálaš ja eahpebáikkálaš gullevašvuohta.

Dan njeallji bovdejuvvon dáiddára dáidagat leat ovttastahttojuvvon luoikkahuvvon dáidagiiguin dan stuorra ja dehálaš sámi dáiddačoakkáldagas RDM-Sámi Dáiddamagasiinnas Kárášjogas. Luoikkahuvvon dáidagat leat duddjojuvvon dáiddáriin Geir Tore Holm, Rose-Marie Huuva, Elly Mathilde Novvale Johnsen, Randi Marainen ja Alf Salo. Lassin lea Ann-Elise Pettersen Hyndøya videodáidda luoikkahuvvon dan gieskat ásahuvvon Videokunstarkivet, Norgga videodáiddavuorkkás.

Dáidagiiguin deattuhuvvo fiidnát ávnnas, gaskaoapmi ja hápmi várrugas váikkuhangaskaomiid ja aiddolaš bargguid bokte. Luoikkahuvvon dáidagat fátmmastit golbmalohtjagi áigodaga, Huuva bázzi Djon, muoras ja sisttis dahkkon, 1980-logus, gitta Holm ja Pettersen Hyndøya dáidagiidda álgo 90-lohkui. Ja muđui leat dat eará dáidagat 00-logu rájes. Holma viđa álggomus govaide lea dat juohkebeaivválaš eallima golaheapmi deaddiluvvon, seammás go Novvale Johnsena bázzi Fanas/Arken, muoras ja ruston spiikkáriin, muittuha gávdnojuvvon objeavtta, oktanagas intensa ja rašši. Pettersen Hyndøya Matematihka čábbodat/Matematikkens skjønnhet guorahallá árra dáiddalaš videomedia hábmenvejolašvuođaid, inspirerejuvvon áiggi ođđa gávdnusiin, iežas bistevaš struktuvra ja moiveteoriija. Alf Salo ivdnás hearvamálagovain nuppástuvvet geometralaš hámit čiekŋalis dovddavásihussan, seammás Marainena šiella, dat sakka stuorruduvvon unna silbakuvllaš mii suddje máná bahávuoiŋŋaid vuostá gieŧkamis. Soaitá šiela fápmu lea maiddái lassánan.