Rørende åpningstale

30 August 2005, Øvre Lager, Kirkenes

BORDER DIALOGUES. UTSTILLINGEN NEXT DOOR.
Randi F. Andreassen

”Kunst skal gjore noe annet enn a sitte pa baken i museet”. Claes Oldenbourg har opphavsretten til det utsagnet. Siden han er dod for mange, mange ar siden, har han dessverre aldri blitt invitert til Kirkenes. Og slett ikke til a mote den mangfoldige kunstverdenen som Pikene pa Broen gjennom sitt fokus pa a bryte ned grenser har satt seg fore a fa presentert, helt siden sin aller spedeste start i 1996/97. I den siste femars perioden har de klart a utvikle dette til sitt varemerke. De har pa sin egen mate bidratt til a gjore Oldenbourgs ord til en livskraftig sannhet.

Vi som er her i Ovre Lager i dag vil fa bekreftet at sann er det. Her skal vi fa se internasjonal og levende samtidskunst fra i alt 12 kunstnere. Prosjekter og presentasjoner med ulike tiln.rminger til grenser, grenseproblematikk og grensedialoger i vid forstand skal utfordre oss og vare sanser. Det skulle ikke forbause meg at vi som enkeltindivider, gjennom det vi kommer til a oppleve, far et nytt perspektiv eller to rundt egne oppfatninger av hva stengsler og grenser er. Og hva det ogsa kan v.re.

Alle som har levd med og i dette lokalsamfunnet i den siste 15-20 ars perioden har mattet fore mange grensedialoger med seg selv og sine omgivelser. Bevisst eller ubevisst. Ikke minst fordi mye grensesprengende har falt sammen i tid for Sor-Varanger-samfunnet og befolkningen her. Vi levde et trygt og forutsigbart liv ved en lukket grense til var store nabo i ost, Sovjetunionen. Hjornesteinsbedriften, gruveselskapet Sydvaranger, sorget for vart daglige brod og var selvfolgelige og trygge velstand. Bare besteforeldregenerasjonen husket apen grense og fri ferdsel mellom Russland, Norge og Finland. og en tid uten at Sydvaranger sorget for det meste. Vi levde under de synlige og usynlige grenser og rammer den kalde krigen bestemte at vi skulle leve under. Sa kom tov.ret og glasnost, Gorbatsjov, fall i jernmalmprisene og nei til fortsatt gruvedrift. Begynnelsen til slutten for mangt og mye. For grenser og begrensninger. Et innbarket gruvesamfunn matte plutselig l.re seg andre perspektiver pa livet enn det man kunne se fra Ovre Lager. Fra pelletsverkene, fra Sydvaranger. Omstillingen ga oss gruveslusker uten faste rotter i kunst, teater og begrepet kultur nye muligheter og nye perspektiver. Det ga oss myke verdier, barnehager, betydelig flere arbeidsplasser for kvinner og det ga oss Norsk Russisk Kunstsenter. Som dessverre forsvant igjen i sin opprinnelige form med utgangen av aret 1995, men likevel ble holdt savidt liv i ett ars tid til. Men dette unike kunstsenteret banet, sammen med en stadig sterkere samisk bevissthet, grensesprengende i massevis det ogsa, veien for at Sor-Varanger omsider fikk sitt Saviomuseum. Og det banet veien for spirene til Pikene pa Broen. Piker som har tort a innta det aller sterkeste symbolet pa mannskultur denne kommunen har hatt; Sydvarangers tidligere industrilokaliteter, med levende og utfordrende teater og kunst. Det startet med Samovarteaterets forestilling «Fang mine stigende stjerner» i lokstallen allerede i 1999. Sa Next door utstillingen her er ikke den forste, og blir garantert heller ikke den siste.

Ved god oppdragelse kan mye l.res, sa engang en gammel original i hjembygda mi, Jarfjord. De er mange de barrierene, de stengslene og de grensene som er overvunnet og forsvunnet som folge av bade omstillingen og grenseapningen til Russland. Mye god oppdragelse har v.rt og er fortsatt nodvendig for a bygge ned enda flere grenser og barrierer i et grenseomrade her nord med fortsatt stort behov for kulturelle brobyggere og b.rebjelker, kunnskap og kjennskap til hverandre. Derfor trenger vi levende lunger som skaper fellesskap gjennom uttrykksformer alle kan forsta. Kunst i vid forstand er en slik levende lunge. Border dialouges, slik hele denne tre stammers mote-festivalen denne uken fremstar i Neiden og Kirkenes, Lovozero og Murmansk, er en slik levende lunge. N.rmest mot alle odds har Pikene pa Broen styrket kulturlivet i Sor-Varanger betydelig disse arene. De gir seg neppe for det er skapt mer gull av graberget her. I form av varige kulturarbeidsplasser som styrker grensebyen Kirkenes og hele Sor-Varangersamfunnet. Arbeidsplasser som blir en styrke og et viktig supplement i fremtidsperspektivet av apen grense mot Russland, og med et handels- og industrisamkvem vi knapt aner dimensjonene av per idag.

En bedre mellommenneskelig forstaelse er veien til et godt naboskap og en god og fredelig fremtid. En betingelse, en selvfolge og en floskel, – fnyser vi kanskje. Dessverre er det fortsatt sann at slike floskler ma gjentas og gjentas og uttrykkes pa allverdens mater for a na inn i menneskenes sjel. Next Door og Border Dialouges er et bidrag til mellommenneskelig forstaelse. Matte uttrykkene vi her far mote og de ovrige arrangementer i dag og de neste to dagene finne veien og na frem til oss!

Det er utrolig spennende a fa v.re med og oppleve dette i kveld og kjempeartig a fa lov til a erkl.re denne spennende utstillingen for apnet!
Takk for oppmerksomheten!