- « news 2008
- Other years:
Various Skeletons
06 June 2008, Tromsø Kunstforening
Russisk samtidskunstutstilling av Olga og Alexander Florensky (St. Petersburg).
Tromsø Kunstforening (Musègata 2)
6. juni til 10. august 2008
Åpning: fredag 6. juni kl. 20:00
Kurator: Pikene på Broen.
Utstillingen støttes av Barentssekretariatet.
OLGA og ALEKSANDER FLORENSKY er blant Russlands mest sentrale kunstnere. De var blant grunnleggerne av den uavhengige kunstnergruppa Mit’ki som utfordret det etablerte politiske systemet i det tidligere Sovjet i årene før perestrojka. Siden 1994 har Olga og Alexander Florensky arbeidet sammen på prosjekter som MOVEMENT TOWARDS IYE, MOVEABLE BESTIARY, LOCAL TIME, RUSSIAN TROPHY, RUSSIAN PATENT OG UNIVERSAL MUSEUM OF WILHELM WINTER. I disse prosjektene har de utviklet deres egen kunstneriske mytologi basert på lokale historier og dokumenter. De har arbeidet med animasjon på film og deltatt på en rekke filmfestivaler i både Russland og verden forøvrig. Arbeidene deres er å finne i samlinger på museer i Moskva, London og Washington. Kunstnerparet er fra St. Petersburg, men har hatt base i Barents i forkant av og under Barents Spektakel 2008, de har i sin kunst tatt for seg spesifikke problemstillinger knyttet til byer som Kirkenes og Nikel.
Utstillingen VARIOUS SKELETONS er et ledd i det større pågående prosjektet WILHELM WINTER`S UNIVERSAL MUSEUM som kunstnerne har jobbet med siden 2005. Dette er et langtidsprosjekt som består av serier av utstillinger knyttet til forskjellige felt innenfor kunst, vitenskap og teknologi. Det er en kunstnerisk rekonstruksjon av et offentlig raritetsmuseum som eksisterte i St. Petersburg på slutten av
VARIOUS SKELETONS består av objekter med fasong som kan minne om skjeletter fra forskjellige dyr; fisker, fugler, men også fra mennesker. “Skjelettene” er laget av alle slags gjenstander, kort sagt en “assemblage” av skruer, bolter, sykkeldeler, flasker, pumper, oljekanner, treplanker og andre ting som kunstnerne har funnet å passe til formen.
Utstillingen knytter an til både den typen naturhistoriske museum som fortsatt eksisterer i dag (mange har sikkert minner fra skolebesøk i museer der utstoppede dyr, fugl og fisk stod utstilt bak glassvegger i høye skap, var puttet på glass i formalin, eller redusert til skjellet) og til forløperen for denne type museer, raritetskabinettet.*
Utstillingen kan sies å stille spørsmål med vedtatte sannheter. De utstilte objektene kan minne om gjenstander man vanligvis finner på museer, men samtidig ikke. Det vitenskapelige alvoret settes på prøve, objektene har et humoristisk tilsnitt, samtidig som ustillingen setter spørsmålstegn med hva som blir stilt ut på museum og hvorfor.
Sett i sammenheng med området vi befinner oss i er det er det naturlig å tenke på behandlingen av samene, og hvordan urfolk generelt har blitt holdt frem som eksempler på “de andre” og det eksotiske. På en annen side kan tematikken sies å knytte an til den russiske tradisjonen med fremvisningen av dyr som underholdende element, jamfør den russiske sirkustradisjonen med tamme bjørner og lignende. Utstillingen kan også ses på som en humoristisk kommentar til russernes evne til å generelt nyttiggjøre seg av det man i vesten ville kastet på søppelhaugen.
Olga Florenskaya har denne kommentaren til tematikken:
WHY SKELETONS?
The skeleton has a double life.
It is exploited in medicine, engineering, archeology, crafts, etc. At the same time it possesses some mystical meanings, symbolizing death. No wonder that it is percieved by us not just as a body support, but as a live and dangerous being.
Skeleton is widely used in the religions for visualising their didactic or decorative ideas (here an artist acquires quite a crucial role, balancing between mystics, religion and practice).
An average person has a fear for a skeleton, sort of forgetting that it is innside his body.
An average child is scared by skeletons to death, but overcomes this fear thru games- children are always eager to construct skeletons from whatever they have at hand.
This suspicious attitude towards human skeletons is extrapolated over to animal skeletons.
Native people possess the most reasonable attitude to skeletons – their world is full of children, ghosts and domestic animals. Skeletons are utilised, including their ritual mystic component, in their cultures.
A skeleton deprived of skin and flesh expresses the essence of a particular living being.
To use an anormous constructive potential of a skeleton for the needs of contemporary art is an axciting task for an artist!